Ensomhetens mange sider

Som coach møter jeg mange mennesker og mange historier. Et tema som kommer oftere opp nå enn for noen år siden, er ensomheten. Min observasjon er at den kommer i forskjellige innpakninger, den har så mange sider. Jeg tror vi alle er ensomme til tider, og det kan være forskjellige situasjoner som gjør oss ensomme. Når er vi egentlig ensomme, og hva kan vi gjøre for å komme ut av ensomheten?

Er vi ensomme når vi er alene eller kan vi også være det når vi er sammen med andre?

Jo, det kan være i begge situasjoner. Som en klient av meg sa da hun skulle gå i fra mannen sin: «Det er bedre å være alene, enn å være ensom med mannen min». Hvordan er det mulig tenker du kanskje? Jo, jeg skjønner henne. Jeg har selv opplevd det. Tosomhet var for meg verre en ensomhet. Det å ikke bli sett, hørt, respektert, inkludert av en partner tærer på i lengden. Det kan også føre til lavere selvfølelse, et tema jeg brenner veldig for, og et tema du kan lese mer om i et innlegg som kommer straks.

Etter pandemien

Hvordan har pandemien påvirket ensomheten hos oss? Mange har vært ensomme i denne perioden, og vi må lære på nytt hvordan det er å prate med nære og fjerne bekjentskaper. Noen har kanskje bare hatt kontakt med noen få venner og nær familie, og de litt mer perifere relasjonene har blitt mer eller mindre borte. Vi har ikke opprettholdt kontakten, og «vennegjengen» har blitt mindre. Vi må ofte trene på å snakke med mennesker igjen, uansett relasjon. Det kommer ikke av seg selv.

Jeg er i utgangspunktet en utadvendt person som har lett for å prate med andre og er god på «smal talk». Jeg kjente selv på hvordan det var litt mer vanskelig å ta kontakt med andre eller å dra ut å møte nye mennesker – det var noe som hadde skjedd med meg, noe jeg opplevde som meget forunderlig – jeg som alltid har vært ekstrovert og trengt mennesker for å få energi. Det vil si; jo mer sosiale vi er, jo mer sosiale blir vi. Er vi mye alene, kan det sosiale liv bli mer utfordrende. Nå er jeg «meg selv» igjen, men det krevde at jeg tok tak i meg selv.

Dette har fått meg til å reflektere over hvordan det da er for de som i utgangspunktet er introvert, hvordan har denne perioden med pandemi påvirket dem? Min observasjon og svar fra mine klienter er klar; det har vært tøft! De synes det å komme seg ut blant folk igjen er utfordrende. De synes det er enda vanskeligere når de hører at alle er så glade for at samfunnet igjen er åpent, og alle kan gå på konserter, kino, restauranter og cafeer igjen. For mange av de introverte, er dette skummelt – og dette blir det ikke snakket om. Om du har det slik, er du ikke alene! Mange må trene seg på å bli trygg i møte med andre igjen, bli trygg på seg selv og trygg på at de er bra nok akkurat som de er. Dette handler igjen om selvfølelsen din. Selvfølelse er din egenverdi og hvordan du ser på deg selv, og du kan gjøre noe med den (se eget innlegg).

Ny-innflytter?

Mange flyttere til nye steder, kan også oppleve ensomhet. Selv om du er utadvendt og har lett for å prate med andre, er det ikke alltid så lett å være ny på et sted. Du skal bygge deg opp et nytt nettverk og finne venner. Det finnes mange arenaer for å møte nye bekjentskaper; jobb, skole, barnehage, fritidsaktiviteter, venner av venner osv. Kanskje du ikke jobber på akkurat samme sted hvor du har flyttet, og da er mulighetene for å møte noen litt vanskeligere. Hvordan kan vi hjelpe de som har valgt å være tøffe, de som har flyttet fra familie og venner, de som tør å satse på et helt nytt sted? Har vi som samfunnsborgere noe ansvar? Vi har vel ikke noe direkte ansvar, men tenkt hvor mye lettere det er for våre nye naboer eller kollegaer om de kan få litt hjelp med å finne sin plass og sine venner – kanskje vi skal være litt mer rause med vår tid?

Her er noen tips om hvordan du kan komme deg ut av ensomheten:

  1. Tenk annerledes. Det å være alene kan være veldig bra for oss alle, dette gir rom for kreativ tenkning, selvoppdagelse og selvrefleksjon.
  2. Ta kontakt med venner og familie. Ta initiativet, ta telefonen og ring noen, selv om det bare er i noen minutter.
  3. Kom deg ut i samfunnet. Kanskje du kan begynne på et kurs? Det er et super arena for å treffe nye mennesker. Gå turer ute, vær der det er folk. Om du skal møte en venn, gjør gjerne dette på en café.
  4. Snakk om følelsene. Det hjelper alltid å prate med noen om det som er vanskelig, om det er med en venn, familiemedlem eller en coach. Snakk også om at du ønsker å komme ut av ensomheten og utfordringene du har med dette.
  5. Ta i mot hjelp. Når noen strekker ut hånda, grip den. Kom deg ut av komfortsona. Som jeg pleier å si til meg selv når noe er skummelt; «hva er egentlig det verste som kan skje?» Ofte er det ikke farlig i det hele tatt, litt ubehagelig kanskje – men det tåler vi!

Ta grep om livet ditt, det er bare du som kan ta første steget 🙂

 

Jeg holder et kurs som begynner 22. august for damer som ønsker å få mer glede og energi i livet sitt, for mer informasjon se Kurs – Marianne Galleberg